Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

roman

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; samme opprinnelse som romanse

Betydning og bruk

lengre prosafortelling

Faste uttrykk

  • grafisk roman
    lengre fortelling i bokform utformet som en tegneserie
    • vinne litteraturprisen for sin grafiske roman

i brevform

Betydning og bruk

i form av brev;
Eksempel
  • en roman i brevform;
  • send en skriftlig henvendelse, enten på e-post eller i brevform

av første skuffe

Betydning og bruk

førsteklasses;
Se: skuff
Eksempel
  • en roman av første skuffe

brevform

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tekst formet som brev (1)
Eksempel
  • forfatteren brukte brevformen som retorisk grep

Faste uttrykk

  • i brevform
    i form av brev
    • en roman i brevform;
    • send en skriftlig henvendelse, enten på e-post eller i brevform

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. skriftlig eller muntlig uttrykksmåte
    Eksempel
    • litterær stil;
    • muntlig stil;
    • stilen i en roman
  2. smakfull, fornem måte
    Eksempel
    • opptre med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    helhetlig preg
    Eksempel
    • i kjent stil;
    • det han sa, var helt i stil med det foregående
  4. (kunstnerisk) form (på bygninger og gjenstander)
    Eksempel
    • klassisk stil;
    • en kirke i gotisk stil;
    • et hus i gammel stil
  5. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, for eksempel i hopp
    Eksempel
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkende dimensjoner
    • drive i stor stil
  • komme ut av stilen
    miste kontrollen eller fatningen
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • forventningene må stå i stil med innsatsen;
    • maleriene står i stil med interiøret;
    • et bygg som står i stil til omgivelsene

skuff

substantiv hankjønn

skuffe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk schuf

Betydning og bruk

åpen kasse til å skyve ut og inn i bord, kommode, disk eller lignende
Eksempel
  • lete etter noe i skuffen

Faste uttrykk

  • av første skuffe
    førsteklasses
    • en roman av første skuffe
  • av verste skuffe
    av verste sort;
    helt elendig
    • en skurk av verste skuffe
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i film, roman eller lignende
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
    • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
    • ‘du’ er 2. person entall
  • første person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
    • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
    • ‘vi’ er 1. person flertall
  • i egen person
    selv;
    uten stedfortreder
    • statsråden kom i egen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
    • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
    • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall

 2

adverb

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. i dette øyeblikk;
    på dette tidspunktet;
    på et tidspunkt som nettopp har vært
    Eksempel
    • nå drar vi;
    • det er nå du bør gjøre det;
    • det er nå eller aldri;
    • de kom nå nettopp;
    • takk for nå!
  2. i denne perioden;
    i disse dager
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • nå i vår tid;
    • en roman om Cuba før og nå
  3. brukt (trykklett) for å sammenfatte, konstatere, utdype eller påkalle oppmerksomhet;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Eksempel
    • det var nå det;
    • jeg tror nå det skal gå bra;
    • hva var det nå han het?
    • nå skal du bare høre!

Faste uttrykk

  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • til nå
    hittil

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; fra latin historicus

Betydning og bruk

  1. som angår historien, som har historie (2) til emne eller formål
    Eksempel
    • ha store historiske kunnskaper;
    • historisk forskning;
    • et historisk atlas;
    • en historisk roman;
    • et historisk museum
  2. som er omtalt i historien, kjent fra historien, som historien gir sikker kunnskap om
    Eksempel
    • i historisk tid;
    • her på Eidsvoll er vi på historisk grunn;
    • en historisk begivenhet;
    • et historisk faktum;
    • boka gir et historisk korrekt bilde av hendingene;
    • ha historisk betydning;
    • et historisk øyeblikk

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som virkelig har levd
  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’