Bokmålsordboka
romantisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| romantisk | romantisk | romantiske | romantiske |
Opphav
gjennom tysk; fra fransk, opprinnelig ‘som forekommer i eller minner om en roman’Betydning og bruk
- som kjennetegner eller hører til romantikken
Eksempel
- romantisk musikk og diktning
- som er vakker eller stemningsfull;
Eksempel
- en romantisk landsby
- som er preget av eller styrt av følelser, ønsker og lengsler;
Eksempel
- være romantisk av seg;
- romantiske drømmer
- rik på romantikk (2);
Eksempel
- et romantisk kjærlighetsforhold