Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • sitte og rokke (på seg) – flytte, rugge urolig på seg
  2. bli usikker, la seg overtale
    Eksempel
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning
Artikkelside

rokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

Artikkelside

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg
Artikkelside

elrokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rokke (1 som jakter og forsvarer seg med elektriske støt
Artikkelside

uryggelig

adjektiv

Opphav

av foreldet rygge ‘rokke’

Betydning og bruk

Artikkelside

rygge

verb

Opphav

av rygg

Betydning og bruk

  1. bevege seg baklengs
    Eksempel
    • han rygget da han så den sinte hunden
    • styre kjøretøy baklengs
      • rygge bilen inn i garasjen
  2. nå sjelden: rokke;
    jamfør uryggelig
Artikkelside

rugge 2

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen
  2. Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken
    • i presens partisipp:
      • komme ruggende
Artikkelside