Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • steinen lar seg ikke rokke
  2. i overført betydning: bryte ned grunnlaget for;
    Eksempel
    • rokke ved den vedtatte lære;
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning

rokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rotfast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har fast rot (1, 1), eller som sitter godt fast
    Eksempel
    • en rotfast plante;
    • rotfaste busker
  2. i overført betydning: som har et fast holdepunkt;
    som ikke endrer seg mye
    Eksempel
    • de var blitt rotfaste i bygda;
    • en rotfast identitet som ikke lar seg rokke
    • brukt som adverb:
      • være rotfast forankret;
      • de er rotfast amerikanske

elrokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rokke (1 som jakter og forsvarer seg med elektriske støt

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. bevege seg fram og tilbake på samme sted;
    sette i gyngende bevegelse;
    Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen;
    • han har rugget barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken;
    • hun kom ruggende

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg

uryggelig

adjektiv

Opphav

av foreldet rygge ‘rokke’

Betydning og bruk