Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ritt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av reiten ‘ri’

Betydning og bruk

  1. ridning, ridetur
    Eksempel
    • hesten var svett etter rittet
  2. sykkelløp, sykkelkonkurranse
    Eksempel
    • ‘England rundt’ er et ritt for amatører

felt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

tysk Felt; samme opprinnelse som felt (1

Betydning og bruk

  1. del av flate, (avgrenset) område, areal
    Eksempel
    • nye oljefelter;
    • ute på (fiske)feltet;
    • byggefelt, gangfelt, kjørefelt, plantefelt;
    • feltet a5i sjakk
  2. Eksempel
    • være kyndig på flere felter;
    • det er utenfor mitt felt
  3. i idrett: alle som deltar sammen i et løp, ritt eller lignende
    Eksempel
    • hovedfeltet;
    • feltet lå samlet;
    • et sterkt felt

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der det virker elektriske krefter
  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter

kortdistanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i idrett: kortere distanse i løp, svømming, renn eller ritt
  2. kort distanse i ruteflyging og jernbanetrafikk;

pace 1, peis 3

substantiv hankjønn

Uttale

peis

Opphav

fra engelsk ‘gang, skritt, fart’

Betydning og bruk

  1. tempo (i løp eller ritt)
  2. hjelp til å holde eller øke tempoet i løp (2) eller ritt;
    Eksempel
    • pace;
    • gi pace

pacer, peiser

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊser

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. person som ligger foran og drar i et løp (2) eller ritt;
    en som pacer (2;
  2. i travsport: passgjenger

mareritt

substantiv intetkjønn

Opphav

av mare og ritt

Betydning og bruk

  1. vond drøm
    Eksempel
    • mareritt om natta
  2. uhyggelig tilstand eller opplevelse
    Eksempel
    • krigens mareritt;
    • den reisen var et eneste mareritt

hinderritt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ritt der deltakerne må passere hindre;
jamfør hinderløp

pace 2, peise 2

verb

Uttale

peiˋse

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

holde tempoet oppe i løp (2) eller ritt ved å ligge foran og dra (8);
drive fram;
være hare (3)
Eksempel
  • han prøvde å pace lagkameraten til målstreken

rei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt reið ‘ridning, ritt’

Betydning og bruk

ridende følge;
følge av vetter