Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

røkter

substantiv hankjønn

Opphav

av røkte

Betydning og bruk

en som passer og steller dyr
Eksempel
  • fjøsrøkter, reverøkter

røkte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • røkte hestene;
  • røkte gården sin;
  • røkte sine plikter

røkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǿkt

Betydning og bruk

Eksempel
  • trenge røkt og pleie

fjøsrøkter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som steller husdyr;
jamfør røkter

birøkter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver med birøkt;
jamfør røkter