Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘akse, spiss’

Betydning og bruk

  1. hvert av endepunktene (og områdene rundt) på jordaksen eller himmelaksen
  2. hvert av endepunktene i en magnet eller elektrisk leder
    Eksempel
    • negativ og positiv pol;
    • motsatte poler tiltrekker hverandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkter står i et visst forhold til
    Eksempel
    • matematisk pol
  4. i overført betydning: motsetning, kontrast
    Eksempel
    • svinge mellom to poler

pol 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kortform av vinmonopol
Eksempel
  • gå på polet

pole 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i ballspill: ball som går i høy bue

meridian

substantiv hankjønn

Opphav

av latin meridianus, av meridies ‘middag’

Betydning og bruk

tenkt storsirkel om jorda gjennom polene;

polkalott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

område rundt polene (1;
jamfør kalott (2)

polarsirkel, polsirkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

parallellsirkel på 23 1/2° fra hver av polene

polarlys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

farget lys, synlig i mørket rundt polene, som kommer av elektriske utladninger fra sola mot jordatmosfæren;
aurora polaris;
jamfør nordlys og sørlys

polsko

substantiv hankjønn

Opphav

av pol (1

Betydning og bruk

stykke av magnetisk, bløtt jern som settes på polene av en elektromagnet for å gi magnetfeltet en bestemt utforming

polaris, polis 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ismasse rundt polene;
drivis fra polarstrøkene

ekvator

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av latin aequare ‘dele likt’; jamfør ekvi-

Betydning og bruk

tenkt sirkellinje rundt jordkloden, eller annen klode, like langt fra polene
Eksempel
  • ved ekvator;
  • passere ekvator;
  • termisk ekvator;
  • sør for ekvator