Bokmålsordboka
polaris, polis 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en polaris | polarisen | polarispolariser | polarisene |
| en polis | polisen | polispoliser | polisene |
Betydning og bruk
ismasse rundt polene;
drivis fra polarstrøkene