Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

substantiv intetkjønn

poenˊg

av fransk point; fra latin

tallverdi brukt til måling og gradering
Eksempel
- få 100 poenger i pilkast;
- mangle to poenger på å komme inn på skolen;
- reallønnen steg to poenger;
- taleren skåret mange poenger
vesentlig eller slående moment;
hovedsak, kjerne
Eksempel
- poenget er at politikken er forandret;
- en vits uten poeng

dele poeng
i idrett: spille uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
vinne/seire på poeng
vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)

substantiv hankjønn eller hunkjønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

utvikling av personligheten til en person;
jamfør karakter (2)
Eksempel
- poenget med rollespill er karakterutvikling
utvikling av rollefigur;
jamfør karakter (3)
Eksempel
- et skuespill med tydelig karakterutvikling

substantiv hankjønn

fra tysk; beslektet med vidd og vittig

morsomhet, vittig historie
Eksempel
- fortelle en vits;
- bløte vitser;
- skal det være en vits?
- slå vitser;
- han skjønte ikke vitsen i historien – poenget;
- bevilgningen til tiltaket er bare en vits – latterlig liten
hensikt, mening
Eksempel
- hva er vitsen med det?
- det er liten vits i å nekte

substantiv hankjønn

gjennom latin; fra gresk parabole ‘sammenligning’

kort fortelling, gjerne fra dagliglivet, der poenget anskueliggjør en dypere sannhet, lignelse
krum linje der hvert punkt på linjen har like stor avstand fra et fast punkt (brennpunktet) som fra en gitt rett linje (styrelinjen)

substantiv hankjønn

av dansk blød; jamfør bløt ( , etter mønster av sødme, rødme

dum vits, særlig der poenget består i ordspill over lydlike ord