Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
Artikkelside

tape på poeng

Betydning og bruk

tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting);
Se: poeng, tape
Artikkelside

poengseier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

seier som er vunnet ved at en (i en kampsport) har blitt tildelt flest poenger
Artikkelside

poengjag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å jage (5) etter (mange nok) poenger
Eksempel
  • poengjaget i den videregående skolen
Artikkelside

vinne/seire på poeng

Betydning og bruk

vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting);
Se: poeng
Artikkelside

snakke for døve ører

Betydning og bruk

ikke få gjennomslag for ideene sine;
Se: døv
Eksempel
  • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
  • hele karrieren har hun snakket for døve ører
Artikkelside

skåre 4, score 2

verb

Opphav

engelsk egentlig ‘skjære hakk’

Betydning og bruk

    1. i ballspill: lage mål
      • han skåret to mål i første omgang
    2. vinne poeng
      • Norge skåret 86 poeng i landskampen
    3. i overført betydning:
      • skåre mange gode poenger i en debatt
  2. prestere ved testing
    Eksempel
    • skåre høyt
Artikkelside

døv

adjektiv

Opphav

norrønt daufr; beslektet med doven

Betydning og bruk

  1. som mangler hørsel
    Eksempel
    • være døv fra fødselen av
    • brukt som substantiv:
      • blinde og døve
  2. i overført betydning: som ikke tar hensyn til kritikk eller motforestillinger
    Eksempel
    • være fullstendig døv for motargumenter;
    • ledelsen er døv for kritikk

Faste uttrykk

  • snakke for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun snakket for døve ører
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre etter
    • typisk deg å vende det døvet øret til;
    • vi kan ikke lenger snu det døve øret til
Artikkelside