Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

planke 2

verb

Opphav

av planke (1

Betydning og bruk

kopiere uten at en bidrar med noe originalt i tillegg
Eksempel
  • planke noen låter

plank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skurlast av planker
Eksempel
  • en last plank

planke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planka; fra latin

Betydning og bruk

  1. langt trestykke som er tykkere enn et bord og tynnere enn en bjelke
    Eksempel
    • gulvet var laget av solide planker
  2. i overført betydning: letteste oppgave ved eksamen;
    Eksempel
    • den andre oppgaven var planken

Faste uttrykk

  • få planke
    treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg

plankegjerde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gjerde av planker med bærestolper av tre eller jern, særlig brukt i tett og lav bosetning blant annet for å skjerme mot innsyn i hage, støy eller lignende

plankehud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kledning av planker på skip;
jamfør hud (3)

plankehytte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

enkel hytte satt opp av planker;
Eksempel
  • en shabby klynge med plankehytter

kjølgang

substantiv hankjønn

Opphav

av kjøl (1

Betydning og bruk

rekke av planker eller plater nærmest kjølen (1 på et fartøy

kuve seg

Betydning og bruk

hvelve seg opp;
bli kuven;
Se: kuve
Eksempel
  • planker som kuver seg;
  • fjellet kuvet seg opp over bygda

kuve

verb

Betydning og bruk

lage kuv

Faste uttrykk

  • kuve seg
    hvelve seg opp;
    bli kuven
    • planker som kuver seg;
    • fjellet kuvet seg opp over bygda

forkulle, forkøle

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. brenne til kull
    Eksempel
    • tre forkuller lett
    • brukt som adjektiv
      • forkullede planker
  2. spalte organiske stoffer ved oppvarming, ofte uten tilførsel av luft, slik at det blir skilt ut rent karbon eller karbonholige forbindelser