Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

pensjon

substantiv hankjønn

Uttale

pensjoˊn; pangsjoˊn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘betaling’

Betydning og bruk

  1. månedlig utbetaling en person får etter at hen har nådd en viss alder, hvis hen har fått varig nedsatt arbeidsevne, eller når forsørgeren dør;
    jamfør trygd (1)
    Eksempel
    • gå av med pensjon
  2. kost (og losji);
    Eksempel
    • hotellferie med full pensjon

gjenlevendepensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pensjon til enke, enkemann eller mindreårige barn som har mistet forsørgeren sin

pensjonere seg

Betydning og bruk

gå av med pensjon;

AFP

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for avtalefestet pensjon;
jamfør avtalefestet

utbetaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å utbetale
    Eksempel
    • utbetaling av pensjon
  2. sum som utbetales
    Eksempel
    • kvittere for utbetalingen

uførepensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pensjon til uføre personer

trygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trygð ‘troskap, sikkerhet’, av trygg

Betydning og bruk

  1. offentlig forsikrings- eller stønadsordning som gir økonomisk tilskudd ved oppnådd alder, sykdom, arbeidsledighet eller i andre tilfeller;
    jamfør pensjon
    Eksempel
    • utgiftene dekkes gjennom, av trygden
  2. i dagligtale: økonomisk tilskudd fra trygd (1)
    Eksempel
    • leve på, søke om trygd;
    • få utbetalt trygd
  3. sikkerhet, sikker forvaring
    Eksempel
    • ha trygd for noe

krigspensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pensjon ved sykdom, uførhet eller tap av forsørger som skyldes krigshandlinger

avtalefeste

verb

Opphav

jamfør feste (2

Betydning og bruk

fastsette i en avtale (1, 1)
Eksempel
  • avtalefeste retten til pensjon

oppebære

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

motta, innkassere
Eksempel
  • oppebære pensjon fra folketrygden