Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

observant

adjektiv

Uttale

opsærvanˊg; opsærvanˊt

Opphav

av observere

Betydning og bruk

som har øynene med seg;
våken, oppmerksom

oppmerksom

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som følger nøye med;
    Eksempel
    • en oppmerksom iakttaker;
    • være lyttende og oppmerksom
  2. som er beredt til å hjelpe;
    Eksempel
    • være svært oppmerksom mot både venner og kollegaer

Faste uttrykk

  • gjøre oppmerksom på
    påpeke, si fra
  • være oppmerksom på
    ha lagt merke til, være klar over

ha antennene ute

Betydning og bruk

være observant;
Eksempel
  • verneombudene må ha antennene ute

obs 1

adjektiv

Opphav

kortform av observant

Betydning og bruk

Eksempel
  • være obs på noe

blindhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være blind (1)
    Eksempel
    • blindhet på det ene øyet
  2. i overført betydning: det å ikke være observant
    Eksempel
    • blindhet for andres nød

antenne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

antenˋne

Opphav

fra latin ‘rå (på skip)'

Betydning og bruk

  1. ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med
    Eksempel
    • stille antennen på radioen
  2. i overført betydning, mest i flertall: evne til å oppfatte og tolke situasjoner
    Eksempel
    • ha gode antenner for nye trender

Faste uttrykk

  • ha antennene ute
    være observant
    • verneombudene må ha antennene ute
  • sosiale antenner
    følsomhet for hva andre mennesker føler og tenker
    • ha sosiale antenner;
    • en nerd uten sosiale antenner