Bokmålsordboka
blindhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en blindhet | blindheten | blindheter | blindhetene |
| hunkjønn | ei/en blindhet | blindheta | ||
Betydning og bruk
- det å være blind (1)
Eksempel
- blindhet på det ene øyet
- i overført betydning: det å ikke være observant
Eksempel
- blindhet for andres nød