Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

nagle 2

verb

Opphav

norrønt negla

Betydning og bruk

feste med nagler
Eksempel
  • nagle sammen planker;
  • beinet måtte nagles på bruddstedet

Faste uttrykk

  • som naglet fast
    (om person) urørlig (av spenning, skrekk)
Artikkelside

nagle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagli, av nagl ‘negl’

Betydning og bruk

tre- eller metallbolt brukt blant annet til å klinke fast noe
Artikkelside

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tapp’

Betydning og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
  2. tettvokst person (særlig gutt eller mann)
    Eksempel
    • gutten var en kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint
Artikkelside

nellik

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk negelken, opprinnelig ‘liten nagle’ (på grunn av formen på kryddernellik); betydningen ‘plante’ fordi lukten av blomstene minner om kryddernellik

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tilsett en teskje nellik
  2. plante med frynsete kronblader av slekta Dianthus
    Eksempel
    • en bukett rosa nelliker
  3. brukt nedsettende: fyr (1, pode (1
    Eksempel
    • du er meg jammen en nydelig nellik
Artikkelside

kopp 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kop ‘hode’

Betydning og bruk

  1. halvrundt hode på nagle
  2. kortside av murstein
  3. brukt som etterledd i personbetegnelser;
Artikkelside

naglehode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

naglemerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke etter nagle (1, særlig om merkene i Kristi hender etter korsfestelsen
Artikkelside

som naglet fast

Betydning og bruk

urørlig av spenning eller skrekk;
Se: nagle
Eksempel
  • de ble stående som naglet fast av sjokket
Artikkelside

klinknagle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nagle til å klinke (2, 1) med eller som er klinket
Artikkelside

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord
Artikkelside
Side 1 av 2