Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
    Eksempel
    • patriarkene Abraham, Isak og Jakob
  2. overhode i den ortodokse kirken;
    ærestittel for enkelte katolske biskoper
    Eksempel
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (1
Artikkelside

myndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. myndig (2) oppførsel;
    Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter
Artikkelside

mindreårig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har nådd myndig alder (eller annen aldersgrense fastsatt ved lov)
  • brukt som substantiv:
    • det er forbudt å selge alkohol til mindreårige
Artikkelside

kreve

verb

Opphav

norrønt krefja

Betydning og bruk

  1. be om noe på en myndig måte;
    forlange at noe blir gjort, satt i verk eller lignende;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • kreve betaling;
    • kreve tilbake et lån;
    • hun krevde erstatning;
    • de krever oppreisning;
    • sjefen krever full innsats;
    • kreve sin rett
  2. være nødvendig for at noe skal eksistere, fungere eller lykkes;
    Eksempel
    • situasjonen krever handling;
    • arbeidet krever orden og innsikt
  3. forårsake et stort tap;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv

Faste uttrykk

  • kreve inn
    forlange at noe blir betalt;
    innkreve
    • kreve inn skatt;
    • foreningen krevde inn medlemspenger
  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • kreve sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringer
    • å kombinere familie og jobb krevde sitt
Artikkelside

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

  1. som betales med kontanter
    Eksempel
    • selge mot kontant betaling;
    • kontant oppgjør
  2. rask og bestemt;
    Eksempel
    • et kontant svar;
    • være kontant
    • brukt som adverb:
      • slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
Artikkelside

attakk

substantiv intetkjønn

Uttale

atakˊk

Opphav

av fransk attaque; se attakkere

Betydning og bruk

  1. plutselig, voldsomt angrep (1)
    Eksempel
    • gjøre et overraskende attakk
  2. plutselig utbrudd av sykdom;
    Eksempel
    • forebygge nye attakker
  3. presis og kraftfull innledning av musikalsk stykke eller passasje (4);
    kraftfull musikkstil
    Eksempel
    • imponere med et myndig attakk i stemmen
Artikkelside

umyndig

adjektiv

Uttale

også umynˊ-

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
  2. som er umyndiggjort
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
Artikkelside

myndighetsalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alder da en blir myndig (1)
Eksempel
  • i 1979 ble myndighetsalderen i Norge satt ned til 18 år
Artikkelside
Side 1 av 2