Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

misgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: ugjerning, synd (1)

Eksempel

fedrenes misgjerninger

straffedom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom (1, 1) som fører til straff
tukting eller straff for synd eller misgjerning
Eksempel
- en Herrens straffedom

straffe 2

verb

Opphav

Betydning og bruk

gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
Eksempel
- faren straffet barna strengt når de var ulydige
dømme for lovbrudd
Eksempel
- tiltalte er ikke tidligere straffet
i idrett: overgå eller forbedre
Eksempel
- hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
- utlendingene straffer oss på lengdene;
- ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

straffe noen på pungen
straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
straffe seg
være eller føre til plage
det straffer seg å si noe slikt

ugjerning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ond gjerning (2);

misgjerning, udåd

Eksempel

begå en ugjerning;
de er mistenkt for ugjerningen