Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

middag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miðdagr

Betydning og bruk

  1. midt på dagen, omkring klokka tolv;
    tid da en spiser middag (2)
    Eksempel
    • lørdag middag
  2. hovedmåltid midt på dagen eller senere
    Eksempel
    • be noen på middag;
    • kommer du hjem til middag?
    • spise sen middag;
    • bli invitert ut på middag;
    • ha småsei til middag

Faste uttrykk

  • sove/hvile middag
    ta en hvil etter middag (2);
    jamfør middagshvil
    • mannen min lå og sov middag;
    • hjemme hos oss hviler vi alltid middag klokken fem
  • ikke huske fra tolv til middag
    være glemsk
Artikkelside

siesta

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk ‘middagstid, middagssøvn’, opprinnelig ‘sjette (time)’; av latin sexta (hora)

Betydning og bruk

pause midt på dagen
Eksempel
  • holde siesta
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
Artikkelside

nord 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt norðr; av nord (2

Betydning og bruk

  1. himmelretning som ligger motsatt retningen mot sola midt på dagen;
    motsatt sør (1, 1)
    Eksempel
    • vinden stod fra nord;
    • det klarner i nord;
    • finne nord ved hjelp av kompasset;
    • Frankrike grenser til Belgia i nord
  2. landområde eller stat som ligger i nordlig retning
    Eksempel
    • i det høye nord
  3. i bridge: spiller som har sør (1, 3) som makker (2)
    Eksempel
    • nord melder 2 kløver
Artikkelside

hete 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hiti

Betydning og bruk

sterk varme
Eksempel
  • heten fra ovnen;
  • midt på dagen var heten plagsom

Faste uttrykk

  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
Artikkelside

middagshøyde

substantiv hankjønn

middagshøgde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. høyde sola har når den står øverst på himmelen midt på dagen
    Eksempel
    • ta middagshøyden
  2. i overført betydning: høydepunkt;
    sin fulle kraft
    Eksempel
    • passere middagshøyden i livet
Artikkelside

midt 2

adverb

Opphav

norrønt miðr; jamfør mid-

Betydning og bruk

  1. om sted: som har like store deler eller områder på hver side
    Eksempel
    • gå midt på veien;
    • stå midt foran slottet;
    • være midt ute på havet;
    • bo midt mellom to stoppesteder
  2. om tid: som har like lange perioder på hver side
    Eksempel
    • våkne midt på natta;
    • sove midt på dagen;
    • midt i april;
    • gå midt under middagen
  3. Eksempel
    • hunden kom midt mot meg;
    • ordene gikk midt i hjertet på henne

Faste uttrykk

  • midt i laget
    middels
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noe – se fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nåde – se nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmæle – se ord;
      • ta seg sammen – se sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiver – likvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dage – se dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noen – behandle;
    • ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en uke – varer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok henne – hadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • få (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot juling – motta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
      • ta plass – innta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
      • du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitne – anta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en tur – røre på seg;
    • ta telefonen – svare;
    • ta temperaturen, mål – måle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta toget – reise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vinden – skjermer for;
      • vinden tar av – avtar, spakner;
      • ta av 3 kg – bli slankere;
      • flyet tar av – (etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjorden – føre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg
Artikkelside

middagsavis

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avis som kommer ut midt på dagen eller på formiddagen
Artikkelside