Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
lur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lúðr
, opprinnelig ‘uthulet trestokk’
Betydning og bruk
blåseinstrument av tre
eller
metall, oftest et langt, kjegleformet rør
Eksempel
blåse i en
lur
som etterledd i ord som
neverlur
tåkelur
Artikkelside
lur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lure
(
2
II)
Betydning og bruk
kort søvn
;
blund
Eksempel
babyen må få seg en
lur
på formiddagen
som etterledd i ord som
middagslur
Artikkelside
lure
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
luren
‘lure på, bedra’
Betydning og bruk
vente på en anledning
;
holde seg skjult og vokte på noe
Eksempel
katten
lurer
på fuglene
;
det
lurer
farer hvor en går og står
spekulere eller gruble på
Eksempel
hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
tvile
(1)
Eksempel
nå begynner jeg snart å
lure
på om de kommer
bruke list
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I
, 1)
Eksempel
lure
seg til å gjøre noe
;
de
lurte
seg unna alt arbeidet
;
vi
lurte
oss forbi vakten
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
1
I
, 2)
Eksempel
han er lett å
lure
;
vi lot oss lure til å tro at det var sant
;
du
lurer
ikke meg!
Artikkelside