Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv intetkjønn

jamfør norrønt kvittr ‘rykte’; av kvitre

sang fra småfugler;

fuglekvitring

verb

norrønt kvitta; av kvitt (

kvitte seg med noe
skille seg av med, gi fra seg
vi kvitter oss med gammelt skrot;
han har kvittet seg med aksjene

verb

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (

gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt
Eksempel
- kvittere for varene
gjøre gjengjeld
Eksempel
- kvittere for en uforskammethet med en ørefik;
- hun kvitterte for applausen med et ekstranummer

kvittere ut
- få levert mot kvittering
  kvittere ut en sending på postkonteret
- gjøre seg ferdig med
  regjeringen skulle kvittere ut en løsning

skille seg av med, gi fra seg;