Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

kurv 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

korg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra dansk kurv, norrønt korf, gjennom lavtysk; fra latin corbis

Betydning og bruk

  1. (flettet) beholder av varierende størrelse, ofte med håndtak, til å lagre eller bære noe i
    Eksempel
    • flette kurver;
    • bære varene i en kurv på armen;
    • kjøpe en kurv jordbær;
    • bærene koster 40 kr kurven;
    • fylle kurven med sopp
  2. blomsterstand der mange blomster sitter tett sammen på en flat eller noe kuleformet plate

Faste uttrykk

  • eneste hane i kurven
    eneste mann blant flere kvinner
  • få kurven
    få avslag på frieri
  • gi noen kurven
    gi noen avslag på frieri;
    slå opp med noen

kurv 2, korv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk korv; kanskje beslektet med kurve (2

Betydning og bruk

kurve 2

verb

Opphav

trolig beslektet med knurve og kurre ‘floke’

Betydning og bruk

brette sammen;
krumme

stoppekurv, stoppekorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stoppe (1

Betydning og bruk

kurv til stoppesaker

tornister

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk opphavlig trolig sammenblanding av gresk tagistron ‘sekk’ og middelalderlatin canistrum ‘kurv’

Betydning og bruk

om eldre forhold: ransel brukt i militæret;

eneste hane i kurven

Betydning og bruk

eneste mann blant flere kvinner;
Se: hane, kurv

bosskurv, bosskorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kurv eller liten bøtte til å ha boss (2, 1) i;

søppelkurv, søppelkorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kurv eller liten bøtte til å ha søppel i midlertidig;
Eksempel
  • kast bananskallet i søppelkurven

skittentøykurv

substantiv hankjønn

skittentøykorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kurv (1, 1) en samler skitne klær i før de vaskes
Eksempel
  • legg klærne i skittentøykurven

få kurven

Betydning og bruk

få avslag på frieri;
Se: kurv