Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
kreditere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
føre inn på kreditsiden i et regnskap
;
godskrive
(1)
Eksempel
beløpet er kreditert kontoen
gi æren for
;
godskrive
(3)
Eksempel
samtlige ansatte skal
krediteres
for bedriftens gode resultat
;
det siste målet ble kreditert den yngste spilleren
Artikkelside
kreditt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
,
fra
latin
‘lån, gjeld’
;
jamfør
kredit
og
kreditere
Betydning og bruk
økonomisk tillit som en person eller et firma har (og som gir mulighet for å ta opp lån)
Eksempel
han hadde ikke kreditt i banken
utsettelse med betaling
Eksempel
gi noen kreditt på toll og avgifter
pengehjelp,
lån
(
2
II
, 2)
Eksempel
få en
kreditt
på 100 000 kr i banken
respekt, ære, ros
Eksempel
spillerne skal ha
kreditt
for at de våget å satse
Faste uttrykk
på kreditt
mot å betale senere
kjøpe noe på
kreditt
Artikkelside
debitere
verb
Vis bøyning
Uttale
debiteˊre
Opphav
gjennom
fransk
débit
,
av
latin
debitum
‘gjeld’
;
jamfør
debet
Betydning og bruk
føre inn på debetsiden av en konto
;
belaste
;
til forskjell fra
kreditere
Eksempel
beløpet er debitert på kontoen
Artikkelside
godskrive
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
føre opp som
kredit
for noen eller noe
;
kreditere
(1)
Eksempel
beløpet skal godskrives konto
regne som en fordel for noen
Eksempel
lang praksis må
godskrives
søkeren
la noen ha æren
eller
fortjenesten for noe
;
kreditere
(2)
Eksempel
han må
godskrives
seieren
Artikkelside