Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

konfrontere

verb

Opphav

av middelalderlatin confrontare ‘stille panne mot panne’

Betydning og bruk

  1. stille noen ansikt til ansikt
    Eksempel
    • overgriperen ble konfrontert med offeret
  2. stille noen overfor tidligere tanker, utsagn eller handlinger
    Eksempel
    • konfrontere noen med tidligere uttalelser
  3. gå åpent i møte med
    Eksempel
    • konfrontere ekstremister;
    • det beste er å konfrontere det en frykter

hvitøye, kvitøye

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvit del av øyet

Faste uttrykk

  • se noe/noen i hvitøyet
    • innse en realitet
      • vi må se sannheten i hvitøyet
    • konfrontere noen
      • hun så keeperen i hvitøyet

se noe/noen i hvitøyet

Betydning og bruk

Sjå: hvitøye
  1. innse en realitet
    Eksempel
    • vi må se sannheten i hvitøyet
  2. konfrontere noen
    Eksempel
    • hun så keeperen i hvitøyet

konfrontasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør konfrontere

Betydning og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
åpen konflikt
Eksempel
  • en militær konfrontasjon mellom to supermakter;
  • hun ble skadd i en konfrontasjon med politiet;
  • få hjelp til en konfrontasjon med sin vanskelige barndom

konfrontering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
Eksempel
  • en politisk samtale uten konfrontering og krangel

demon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘gud, ånd’

Betydning og bruk

  1. ond ånd;
    Eksempel
    • drive ut demoner;
    • monstre og demoner;
    • høre skrikene fra demoner og fortapte sjeler
  2. (personifikasjon av) negativ egenskap, negativt minne eller lignende
    Eksempel
    • demonene i hodet;
    • vi har alle våre demoner;
    • konfrontere demonene sine
  3. lavere guddom;
    ånd
    Eksempel
    • en overmenneskelig demon som er verken god eller ond