Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

psyko

adjektiv

Uttale

syˊko, saiˊko

Betydning og bruk

Eksempel
  • han er en helt psyko type

psyko

substantiv hankjønn

Uttale

syˊko, saiˊko

Opphav

fra engelsk psycho

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg møtte han psykoen som bor i naboleiligheten

psyko-

prefiks

Uttale

syˊko-, saiˊko-

Opphav

av gresk psykhe ‘sjel’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder sjelen eller psyken;
for eksempel i psykoanalyse, psykolog og psykopati

korrodere

verb

Opphav

fra latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Betydning og bruk

særlig om metall: bli endret eller nedbrutt ved påvirkning av for eksempel luft eller vann;
jamfør ruste (1

korrespondere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de korresponderte med slektninger i utlandet
  2. om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
    Eksempel
    • bussen korresponderer med ferja
  3. stemme overens;
    Eksempel
    • dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter

Faste uttrykk

  • korresponderende medlem
    medlem uten fulle rettigheter

koordinere

verb

Opphav

fra middelalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-

Betydning og bruk

få til å virke sammen;
Eksempel
  • koordinere de forskjellige tiltakene

korrelat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin con- og relatus ‘tilbakeført’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. hvert av to begreper, ting eller lignende som henger sammen, hører til eller svarer til hverandre
  2. i språkvitenskap: ord, ledd eller setning som et annet ord (for eksempel et pronomen) viser til

koproduksjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ko-

Betydning og bruk

koordinator

substantiv hankjønn

Uttale

ko-ordinaˊtor, i flertall ko-ordinaˊtorer; ko-ordinatoˊrer

Betydning og bruk

person eller instans som samordner noe;
Eksempel
  • hun er koordinator for prosjektet

kooperativ 2

adjektiv

Uttale

ko-oˊperativ; koˊperativ

Betydning og bruk

som bygger på kooperasjon;
samvirkende, felles