Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kjennetegne

verb

Betydning og bruk

være karakteristisk for;

særmerke, karakterisere

utprege

verb

Betydning og bruk

kjennetegne, være karakteristisk for
Eksempel
- en holdning som utpreger moderne mennesker
refleksivt:
Eksempel
- han utpreger seg ikke akkurat ved åndsnærværelse

utmerke

verb

Opphav

betydning delvis påvirket av tysk auszeichnen

Betydning og bruk

refleksivt: være særlig god
Eksempel
- eleven utmerker seg i matematikk
kjennetegne (på en positiv måte)
Eksempel
- den utholdenhet som utmerker henne
- også refleksivt:
  utmerke seg ved stor muskelkraft

særprege

verb

Betydning og bruk

særmerke (2, kjennetegne
Eksempel
- det som særpreget henne, var ærlighet og åpenhet
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- tale en særpreget dialekt;
- en særpreget personlighet

særmerke 2

verb

Betydning og bruk

kjennetegne, særprege

karakterisere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kharakterizein; jamfør karakter

Betydning og bruk

kjennetegne, særmerke (2
Eksempel
- uro og kaos karakteriserer forholdene
framstille særpreget ved noe;
beskrive
Eksempel
- jeg vil karakterisere påstanden som visvas;
- hvordan vil du karakterisere situasjonen?

betegne

verb

Opphav

av lavtysk betekenen, opprinnelig ‘forsyne med tegn’; av tegn

Betydning og bruk

angi, være symbol for
Eksempel
- på kart betegnes kirker med kors
kjennetegne, karakterisere
Eksempel
- legene betegnet situasjonen som kritisk