Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

keitete, keitet

adjektiv

Opphav

beslektet med keivhendt

Betydning og bruk

klossete, klønete

Eksempel

gjøre noe på en keitete måte;
han framstår som stiv og keitete

brukt som adverb:
- oppføre seg keitete

kroppsføring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

måte en fører kroppen på;

Eksempel

en keitete kroppsføring