Bokmålsordboka
spjæling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spjæling | spjælingen | spjælinger | spjælingene |
Betydning og bruk
tynn og spinkel person;
Eksempel
- en liten, keitete spjæling
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spjæling | spjælingen | spjælinger | spjælingene |