Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

kategori

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘egenskap, utsagn’

Betydning og bruk

gruppe (1) eller klasse (1, 1) (av ting, fenomener eller mennesker) ordnet etter felles karakteristiske trekk eller egenskaper;
Eksempel
  • dele inn i kategorier;
  • ulike kategorier reklame
Artikkelside

regne til

Betydning og bruk

plassere i en bestemt kategori;
Se: regne
Eksempel
  • hun blir regnet til venstresiden i partiet
Artikkelside

i samme gate

Betydning og bruk

også i overført betydning: i samme kategori, av samme slag;
Se: gate
Artikkelside

sortering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å dele inn etter sort, karakter, type eller lignende;
    det å sortere
  2. klasse eller kategori som noe sorteres i;
    Eksempel
    • trepaneler av første sortering
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst at hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. matematisk enhet brukt ved regning eller telling, brukt som uttrykk for verdi (3)
    Eksempel
    • hele tall;
    • regne med flersifrete tall
  2. symbol eller tegn for tall (2, 1);
    Eksempel
    • arabiske tall;
    • tallene 5 og 7
  3. mengde av noe;
    Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker;
    • han har ikke tall på hvor mange ganger det hadde skjedd
  4. grammatisk kategori som markerer om et begrep omfatter én eller flere enheter;
    Eksempel
    • bøye ordet i kjønn og tall
  5. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en viss tidsperiode

Faste uttrykk

  • imaginære tall
    tall som multiplisert med seg selv gir et negativt produkt;
    motsatt reelle tall
  • like tall
    tall som er delelig med to;
    partall
  • reelle tall
    fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall;
    motsatt imaginære tall
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • ulike tall
    tall som ikke er delelig med to;
    oddetall
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside

rike

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ríki ‘herredømme, makt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Norge er et fritt rike
  2. i overført betydning: tenkt område
    Eksempel
    • i fantasiens rike;
    • barndommens rike;
    • Guds rike
  3. i biologi: høyeste formelle kategori i systematisk inndeling av naturen;
    regnum
    Eksempel
    • vi regner med riker også for sopp og bakterier

Faste uttrykk

  • det tredje rike
    det nazistiske Tyskland
  • i all verdens rike
    brukt forsterkende
    • hva i all verdens rike driver dere med?
Artikkelside

regne 2

verb

Opphav

norrønt reikna; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regne til ti;
    • jeg regner dagene til vi ses igjen
  2. finne fram til ukjente tall av oppgitte tall etter visse regler;
    finne svar på regnestykker;
    gjøre overslag over
    Eksempel
    • regne ut hva 13 + 25 blir;
    • her har du regnet feil;
    • elevene sitter og regner oppgaver;
    • jeg regnet ut hvor mye det ville koste i måneden
  3. Eksempel
    • han blir regnet blant de fremste på feltet;
    • hun regnes for å være spesialist på området

Faste uttrykk

  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • regne med
    gå ut fra;
    ta med;
    ta hensyn til
    • jeg regner med at jeg kommer tidlig hjem
  • regne opp
    ramse opp
    • han regnet opp alle stedene de hadde vært
  • regne over
    regne på nytt for å sjekke at svaret stemmer
    • kan du regne over for å se om jeg har gjort det riktig?
  • regne på
    • gjøre et overslag;
      kalkulere
      • vi må regne på om vi kan ansette flere
    • legge vekt på
      • jeg regner ikke på hvem som tar oppvasken oftest
  • regne sammen
    legge sammen for å komme fram til et resultat
  • regne til
    plassere i en bestemt kategori
    • hun blir regnet til venstresiden i partiet
  • rundt regnet
    anslagsvis
Artikkelside

genus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin ‘slekt, kjønn, art’

Betydning og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitenskap: grammatisk kjønn ved substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitenskap: kategori av verbform
    Eksempel
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium
Artikkelside
Side 1 av 4