Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken

oppkast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt uppkast

Betydning og bruk

  1. det å kaste opp
    Eksempel
    • være plaget av kvalme og oppkast
  2. mageinnhold som er kastet opp;

overkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. slags søm der tråden blir kastet over kanten på tøyet
  2. plagg eller klede til å ha eller bære over noe
    Eksempel
    • seng med heklet, hvitt overkast

ormegård, ormegard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt orm(a)garðr

Betydning og bruk

i sagn og eventyr: hule eller inngjerding der dødsdømte ble kastet for å bli bitt i hjel av ormer

ormeham

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skinn som en orm (1) har kastet av seg;
    jamfør ham (1, 1)
  2. utseende som en orm;
    jamfør ham (1, 2)

ormeskinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skinn som en orm (1) har kastet av seg;

tant og fjas

Betydning og bruk

formålsløst påfunn;
tøys og moro;
Se: fjas, tant
Eksempel
  • drive med tant og fjas på radioen;
  • pengene ble kastet bort på tant og fjas

fjas

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fjase

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fare med fjas

Faste uttrykk

  • tant og fjas
    formålsløst påfunn;
    tøys og moro
    • drive med tant og fjas på radioen;
    • pengene ble kastet bort på tant og fjas

nyrik

adjektiv

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

  1. som nylig er blitt rik
    Eksempel
    • en nyrik familie
  2. brukt som substantiv: oppkomling
    Eksempel
    • de nyrike kastet rundt seg med penger