Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

kare 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kare (2

Betydning og bruk

redskap til å kare med;

skapåpning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å åpne et skap, særlig det at tyver åpner pengeskap
Eksempel
  • politiet har fakket to karer som er mistenkt for skapåpninger

sjøvant

adjektiv

Betydning og bruk

som er vant til sjøen
Eksempel
  • sjøvante karer

barsk

adjektiv

Opphav

av lavtysk barsch ‘skarp, grov’; beslektet med brysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en barsk stemme
  2. Eksempel
    • barske karer;
    • et barskt bilmerke
  3. Eksempel
    • et barskt klima