Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kapitulere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin capitulare, opprinnelig ‘sette opp i hovedpunkter, slutte overenskomst’

Betydning og bruk

  1. overgi seg til fienden (på visse vilkår)
    Eksempel
    • de kapitulerte for de britiske styrkene
  2. i overført betydning: gi tapt
    Eksempel
    • brøytemannskapene måtte kapitulere for naturkreftene

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • strekke beina;
    • strekke laken;
    • han strakte ut armene
  2. Eksempel
    • strekke telefonledninger;
    • strekke kjølen til en båt

Faste uttrykk

  • strekke seg
    • gjøre seg lang
      • strekke seg for å nå opp;
      • han gjespet og strakte seg
    • bre seg
      • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
    • vare (4, 1)
      • møtet strakte seg til bortimot midnatt
    • være så imøtekommende som mulig
      • vi strakte oss så langt vi kunne
  • strekke ut
    • tøye ut, for eksempel etter trening
    • om tid: vare lenge;
      trekke ut
      • møtene strekker ofte ut
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    • i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
    • gi opp;
      kapitulere (2)
      • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass

overgi

verb

Opphav

norrønt yfirgefa ‘gi opp’

Betydning og bruk

  1. oppgi, gi i fiendens hender
    Eksempel
    • festningen ble overgitt

Faste uttrykk

strekke våpen

Betydning og bruk

kapitulere;
Eksempel
  • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

overgi seg

Betydning og bruk

oppgi kampen;
Sjå: overgi
Eksempel
  • overgi seg uten motstand

melde pass

Betydning og bruk

Sjå: pass
  1. i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
  2. Eksempel
    • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass

kapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kapitulere

Betydning og bruk

Eksempel
  • full militær kapitulasjon;
  • betingelsesløs kapitulasjon