Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

kamerat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk, fra latin camera ‘personer som deler rom’; jamfør kammer

Betydning og bruk

  1. person en har et vennskapelig forhold til;
    Eksempel
    • være gode kamerater;
    • ta det rolig, kamerat!
  2. person en gjør noe sammen med eller har noe felles med
  3. brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifeller
    Eksempel
    • kamerat Lenin;
    • la oss stå sammen, kamerater!

maskepi

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk matschop(ie), opprinnelig ‘kameratskap’, førsteleddet av mat ‘kamerat’ og etterleddet beslektet med -skap

Betydning og bruk

hemmelig forbindelse eller forståelse
Eksempel
  • drive maskepi med noen

kompanjong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kompani

Betydning og bruk

  1. medeier i et firma
  2. kamerat

lagkamerat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person på samme (idretts)lag som en selv;
jamfør kamerat (2)
Eksempel
  • de var lagkamerater i Brann

kumpan

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kumpánn; beslektet med kompani

Betydning og bruk

Eksempel
  • de to kumpanene fant på mye rart

kompis

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; av kompanjong

Betydning og bruk

kamerat, venn
Eksempel
  • de hadde vært kompiser siden barneskolen

tupi 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tupí-guaraní ‘felle, kamerat’

Betydning og bruk

  1. urfolk i Sør-Amerika, særlig Brasil
  2. person som hører til urfolket tupi (1, 1)

kameraderi

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kamerat

Betydning og bruk

utilbørlig hjelp eller favorisering på grunn av kjennskap eller vennskap;
jamfør klikkevesen

hetære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk hetaira ‘kamerat, venninne’

Betydning og bruk

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten

bestekamerat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært god kamerat (1)