Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kabriolet

substantiv hankjønn

Uttale

kabrioleˊ

Opphav

av fransk cabriolet, diminutiv av cabriole ‘bukkesprang’; av latin caper ‘geitebukk’

Betydning og bruk

  1. bil med kalesje eller metalltak som en kan slå ned
  2. om eldre forhold: lett vogn med to hjul og kalesje, trukket av én hest

lukket bil

Betydning og bruk

bil med fast tak;
til forskjell fra kabriolet (1);
Se: lukke

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av for eksempel fengsel eller psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at beboerne ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak

kapriol

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk capriola ‘bukkesprang’; jamfør kabriolet

Betydning og bruk

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn

Uttale

kupeˊ

Opphav

fra fransk , av carrosse coupé ‘avskåren karet’

Betydning og bruk

  1. rom for passasjerer i jernbanevogn, trikk eller bil
    Eksempel
    • bilen har en rommelig kupé;
    • kupeen var trang og røykfylt
  2. lukket personbil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn en sedan;
    til forskjell fra kabriolet (1)