Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

innerste

substantiv intetkjønn

Opphav

av innerst (2

Betydning og bruk

det som er lengst inne;
jamfør indre (1
Eksempel
  • være rystet i sitt innerste

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og innerst (2

Betydning og bruk

  1. som er lenger inne;
    som ligger innenfor;
    som er inne i, innvendig
    Eksempel
    • indre bydeler;
    • Indre Sogn;
    • indre leia;
    • indre organer;
    • indre blødning;
    • de indre forholdene i et land;
    • tunnelen har en indre diameter på 16 meter
    • brukt som substantiv:
      • det indre av øya
  2. som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
    Eksempel
    • hun har en sterk indre motivasjon
  3. som fins i noe;
    Eksempel
    • en indre sammenheng;
    • indre struktur

innerst 2

adjektiv

Opphav

norrønt innstr, av inn (2; opprinnelig indre (2

Betydning og bruk

som ligger lengst eller dypest inne
Eksempel
  • det innerste rommet i korridoren;
  • mine innerste tanker;
  • det er min innerste overbevisning
  • brukt som adverb
    • rommet ligger innerst i korridoren;
    • du får ligge innerst;
    • være klissvåt fra ytterst til innerst;
    • innerst inne er jeg usikker

vassbotn

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør botn (1

Betydning og bruk

innerste (eller øverste) ende av et vann;
motsatt vassende

vannhinne, vasshinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tynt lag av vann på noe
  2. innerste fosterhinne

vågsbotn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágsbotn; jamfør botn (1

Betydning og bruk

innerste del av en våg (2, 1)

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes karpokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende

hellig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (2

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    1. det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    2. rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

gjennom marg og bein

Betydning og bruk

inn til det innerste (så det gjør vondt);
Se: bein, marg
Eksempel
  • skriket gikk gjennom marg og bein

granske hjerte og nyrer

Betydning og bruk

granske sinnets innerste tanker;