Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

hindre

verb

Opphav

norrønt hindra

Betydning og bruk

være i veien for;
stenge
Eksempel
- gjerdet hindret dyra i å dra til skogs;
- høye boligblokker hindrer utsikten
hefte, sinke
Eksempel
- uvær og snøfall hindret arbeidet;
- jeg kunne ikke hindre henne fra å gå
avverge, forhindre
Eksempel
- vi må hindre en ny krig;
- han greide å hindre at skuta gikk på grunn

artesisk

adjektiv

Uttale

arteˊsisk

Opphav

fra fransk av Artois, landskap i Nord-Frankrike

Betydning og bruk

om vann: som står under stort nok trykk til å stige høyere, men som hindres av tette berglag

Faste uttrykk

artesisk brønn
borehull der grunnvann som står under trykk, presses opp til overflaten

uavvendelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan avvendes eller hindres

Eksempel

en uavvendelig skjebne

konsonant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;

til forskjell fra vokal (

Eksempel

stemte og ustemte konsonanter;
vokaler og konsonanter