Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

herske

verb

Opphav

av lavtysk herschen; beslektet med herre (1

Betydning og bruk

  1. utøve makt;
    (5, 1), regjere, styre
    Eksempel
    • romerne hersket over et stort rike
    • brukt som adjektiv
      • de herskende klasser
  2. være rådende, være til stede, dominere
    Eksempel
    • det hersket ro og orden i byen
    • brukt som adjektiv
      • den herskende vindretningen på stedet

rå grunnen

Betydning og bruk

ha den sterkeste posisjonen;
herske, dominere;
Sjå: grunn,
Eksempel
  • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
  • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
  • han rår grunnen alene

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • styre et skip;
    • styre bilen utenom hullene i veien;
    • styre sine skritt;
    • styre samfunnsutviklingen;
    • styre unna vanskelighetene;
    • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Eksempel
    • styre land og rike
    • lede (2
      • styre firmaet med fast hånd;
      • styre huset for en
    • i grammatikk: følges av, kreve en viss form av et tilknyttet ord
      • ‘til’ styrer genitiv i norrønt
    • som substantiv i presens partisipp:
      • de styrendemakthaverne, de herskende
  3. Eksempel
    • styre sinnet sitt;
    • nå får du prøve å styre deg!
    • jeg kan styre min begeistringjeg liker ikke dette
  4. holde en viss retning, stevne (2
    Eksempel
    • båten styrer utover;
    • han styrte rett mot oss

Faste uttrykk

  • styre med
    stelle eller ordne med

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
    Eksempel
    • patriarkene Abraham, Isak og Jakob
  2. overhode i den ortodokse kirken;
    ærestittel for enkelte katolske biskoper
    Eksempel
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

herse 2

verb

Opphav

trolig av lavtysk herschen ‘herske’; samme opprinnelse som herske

Betydning og bruk

kommandere, herje, bruke seg
Eksempel
  • herse og kommandere;
  • herse med arbeidsfolkene

herskesyke, herskesjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ville herske (1) over andre;

herskesyk, herskesjuk

adjektiv

Betydning og bruk

som liker å herske (1) over andre;

hersker

substantiv hankjønn

Opphav

av herske

Betydning og bruk

person som hersker over noe eller noen;
Eksempel
  • en streng hersker

beherske

verb

Uttale

behærˊske

Opphav

av tysk beherrschen ‘herske, rå over’

Betydning og bruk

  1. ha kraft eller evne til å klare;
    Eksempel
    • beherske situasjonen;
    • beherske noe til fullkommenhet;
    • hun behersker engelsk, tysk og norsk;
    • sjåfører som ikke behersker norsk vinterføre
  2. ha kontroll (2) over;
    styre, rå over
    Eksempel
    • fienden behersket store landområder;
    • beherske markedet

Faste uttrykk

  • beherske seg
    kontrollere sine følelser, sin trang eller lignende;
    legge bånd på seg;
    styre seg
    • hun fikk lyst til å rope, men behersket seg