Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

harm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt harmr

Betydning og bruk

  1. noe ubehagelig;
    sorg, gremmelse

harm 2

adjektiv

Betydning og bruk

sint, arg, vred
Eksempel
  • han var så harm at han skalv;
  • jeg var lenge harm på henne

harme 2

verb

Opphav

norrønt harma ‘gjøre sorgfull’

Betydning og bruk

gjøre arg, vred eller sint;
forbitre, opprøre, ergre
Eksempel
  • deres oppførsel harmet meg

Faste uttrykk

  • harme seg
    ergre seg;
    bli sint

opprørt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. urolig
    Eksempel
    • et opprørt hav
  2. som vekker sterke, urolige følelser;
    forferdet, harm (2
    Eksempel
    • være opprørt over en urettferdighet

mektig

adjektiv

Opphav

norrønt mektugr, fra lavtysk , av macht ‘makt’; jamfør makt

Betydning og bruk

  1. som har stor makt eller innflytelse
    Eksempel
    • de mektigste politikerne i landet;
    • en mektig nasjon
  2. stor, ruvende;
    overveldende, imponerende
    Eksempel
    • en mektig katedral;
    • et mektig syn;
    • en mektig natur
  3. om mat: kraftig, fet, mettende
    Eksempel
    • en mektig kake;
    • rømmegrøt er svært mektig
  4. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • være mektig harm;
    • hun ble mektig imponert

indignert

adjektiv

Opphav

av latin indignari ‘finne uverdig’

Betydning og bruk

forarget, opprørt
Eksempel
  • bli indignert over uretten

sint

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være sint for noe;
  • være sint på en;
  • han var så sint at han skalv

forbitret, forbitra

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av bitter (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være forbitret over noe;
  • bli forbitret