Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

høymælt, høgmælt

adjektiv

Opphav

av høy ( og mæle (

Betydning og bruk

-mælt

adjektiv

Opphav

norrønt mæltr

Betydning og bruk

etterledd i ord som uttrykker hvilket mæle (, 1) noen har;

i ord som høymælt og lavmælt

høyrøstet, høgrøsta, høgrøstet, høyrøsta

adjektiv

Opphav

jamfør røst (

Betydning og bruk

som snakker eller lyder høyt;

Eksempel

være høyrøstet;
en høyrøstet diskusjon

dempe seg

Betydning og bruk

være mindre høymælt;

roe seg;

Eksempel

nå må dere dempe dere litt!
hun ba meg om å dempe meg

dempe

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘få (ild) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; beslektet med damp

Betydning og bruk

gjøre svakere, mildere eller mindre;
svekke, roe (2
Eksempel
- dempe musikken;
- dempe forventningene;
- dempe veksten i boligprisene;
- dempe spenningen mellom landene
- brukt som adjektiv
  vi satt i en kinosal med dempet belysning
gradvis få til å stoppe
Eksempel
- dempe ballen;
- dempe svingningene i en elektrisk krets
- brukt som adjektiv
  dempede bølger

Faste uttrykk

dempe seg
være mindre høymælt;
roe seg
nå må dere dempe dere litt!
hun ba meg om å dempe meg