Bokmålsordboka
-mælt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -mælt | -mælt | -mælte | -mælte |
Opphav
norrønt mæltrBetydning og bruk
etterledd i ord som uttrykker hvilket mæle (2, 1) noen har;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -mælt | -mælt | -mælte | -mælte |