Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
godseier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eier av
gods
(1)
Artikkelside
jordeier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som eier jord
;
gårdeier
(
1
I)
,
godseier
Artikkelside
patron
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
pater
‘far’
Betydning og bruk
beskytter
(1)
,
velgjører
;
mesen
om eldre utenlandske forhold:
godseier
,
storbonde
Artikkelside
junker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
junkeri, jungherra
;
av
lavtysk
junk
(
h
)
er
‘ung herre’
Betydning og bruk
om
eldre
eller
utenlandske
forhold
: ung adelsmann
adelig prøyssisk godseier på 1800–tallet som var tilhenger av et svært konservativt politisk parti
Artikkelside
proprietær
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
proprius
‘egen’
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: gårdeier som ikke drev gården selv
;
godseier
Artikkelside
godsherre
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig om eldre forhold:
godseier
med folk under seg
Artikkelside