Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1439 treff

Bokmålsordboka 1439 oppslagsord

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    1. om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    2. om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    1. opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    2. slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg
    1. avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    2. gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    3. slutte (1)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller gå
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller gå
  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi ut
    1. dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    2. sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)
Artikkelside

bryst 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av bryst (1

Betydning og bruk

hver av to halvkuleformede kroppsdeler på framsiden av en kvinnes overkropp som inneholder melkekjertler;
Eksempel
  • legge spedbarnet til brystet;
  • ha ømme bryster

Faste uttrykk

  • gi bryst
  • suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
Artikkelside

gi tapt

Betydning og bruk

gi opp, komme til kort;
Se: tape
Eksempel
  • laget måtte gi tapt i finalen
Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe;
    • han tapte balansen og falt
    • brukt som adjektiv
      • de tapte årene;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv
      • ta igjen det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Eksempel
    • tape en krig;
    • kampen var tapt på forhånd
    • brukt som adjektiv
      • den tapende part;
      • kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradis
    forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
  • ingenting å tape
    ingen egentlig risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • slaget er tapt
    seieren eller målet er uoppnåelig
    • innse at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for veiprosjektet
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
Artikkelside

varsle

verb

Opphav

av varsel

Betydning og bruk

  1. informere om fare, lovbrudd eller lignende;
    Eksempel
    • varsle politiet;
    • passerende tog varsles med lyssignal;
    • hun varslet om mobbing;
    • det ble varslet om glatte veier;
    • hunden varsler
  2. gi beskjed om noe som skal skje
    Eksempel
    • varsle streik;
    • butikken varsler at de skal stenge;
    • det er varslet kuling
  3. være tegn på;
    Eksempel
    • uglens skrik varsler ulykke
Artikkelside

tviholde

verb

Betydning og bruk

  1. holde (hardt) med begge hendene;
    holde fast og ikke slippe
    Eksempel
    • hun tviholder på hanskene sine
  2. i overført betydning: holde helt fast ved;
    ikke ville gi slipp på
    Eksempel
    • han tviholdt på forklaringen sin;
    • regjeringa tviholder på makten
Artikkelside

tvetydig

adjektiv

Opphav

etter tysk zweideutig

Betydning og bruk

  1. som kan forstås på to (eller flere) måter;
    Eksempel
    • gi et tvetydig svar
  2. som har en skjult betydning som spiller på sex;
    som har en grov og slibrig bibetydning
    Eksempel
    • tvetydige vitser
Artikkelside

tikke 2

verb

Betydning og bruk

  1. gi et lett slag eller støt
  2. leke eller gi tikken (1
Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
    Eksempel
    • jeg kjørte til byen;
    • vi skal reise til Tromsø;
    • du må gå til tannlegen;
    • jeg skal følge deg til døra;
    • de dro fra sted til sted;
    • hun spilte ballen til keeperen
    • brukt som adverb:
      • publikum strømmet til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
    Eksempel
    • du må ta av til venstre;
    • jeg våknet til en ny dag;
    • hun snudde ryggen til meg;
    • han nikket til naboen;
    • huset har utsikt til sjøen;
    • vi stod ansikt til ansikt
  3. brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
    Eksempel
    • hun kommer til å bli til noe stort;
    • de så tegn til bedring;
    • trollet ble til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten friskner til;
      • dammen fryser til
  4. brukt for å uttrykke tilstand
    Eksempel
    • de står til rådighet;
    • huset er til leie;
    • mange var til stede
    • brukt som adverb:
      • butikken holder til i sentrum;
      • hvordan står det til med dere?
  5. brukt for å uttrykke et intervall
    Eksempel
    • krigen varte fra 1940 til 1945;
    • hun jobber fra ni til fem;
    • vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
    • turen tar to til tre timer;
    • barna er fra seks til åtte år
  6. brukt for å uttrykke grense for noe
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • jeg stod i vann til knærne;
    • summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
    • vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • de begynner på skolen til høsten;
    • jeg er ferdig til 17. mai;
    • skal vi møtes i morgen til samme tid?
    • jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
    • slik har det vært til alle tider
  8. brukt for å uttrykke formål
    Eksempel
    • studentene leste til eksamen;
    • han har fått en bok til gjennomsyn;
    • dette er et redskap til å grave med;
    • det ringte inn til skoletimen;
    • vi kledde oss til fest;
    • jeg har til hensikt å dra tidlig;
    • jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
  9. brukt for å uttrykke evne eller mulighet
    Eksempel
    • denne døra er til å låse;
    • snart er han i stand til å sykle alene;
    • heldigvis hadde hun mot til å si ifra
  10. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • slurv var årsaken til ulykken;
    • hun var til stor glede for foreldrene
  11. brukt for å uttrykke forbindelse
    Eksempel
    • du hører til hos oss;
    • han knyttet seg til stefaren;
    • hun er veldig bundet til bestemoren;
    • de tar gjerne en dram til maten;
    • det ligger til slekta
  12. brukt for å uttrykke sammenligning
    Eksempel
    • du er for liten til å være oppe så lenge;
    • maten er for god til å kastes;
    • han er flink til å være nybegynner
  13. brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
    Eksempel
    • har du nøkkel til kontoret?
    • han er far til to;
    • det er hunden til naboen
  14. brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
    Eksempel
    • det er på tide å gå til sengs;
    • vi satt lenge til bords;
    • i påsken skal vi til fjells;
    • vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
    • de har bare maskinen til låns;
    • hytta er til salgs;
    • kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
    • dette får vi ha til gode;
    • heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
    • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
    • de kunne vise til svært gode resultater;
    • han viser til Fønhus’ bøker
  • være til
    finnes, eksistere;
    forekomme
    • reglene er til for å følges;
    • bøkene er bare til pynt;
    • gleden over bare å være til
Artikkelside

tiende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tíund ‘tidel’; etter latin

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: avgift til kirken som ofte utgjorde en tidel av årets avling eller inntekt
    Eksempel
    • betale tiende
  2. frivillig gave til kirkelig arbeid
    Eksempel
    • gi tiende
Artikkelside