Bokmålsordboka
tviholde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tviholde | tviholder | tviholdt | har tviholdt | tvihold! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tviholdt + substantiv | tviholdt + substantiv | den/det tviholdte + substantiv | tviholdte + substantiv | tviholdende |
Betydning og bruk
- holde (hardt) med begge hendene;holde fast og ikke slippe
Eksempel
- hun tviholder på hanskene sine
- i overført betydning: holde helt fast ved;ikke ville gi slipp på
Eksempel
- han tviholdt på forklaringen sin;
- regjeringa tviholder på makten