Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

gane 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt gan ‘gap, skrik’

Betydning og bruk

  1. skillevegg mellom munn- og nesehulen;
    tak i munnhulen;
    Eksempel
    • den harde og den bløte ganen
  2. gane (1, 1) oppfattet som sted for smakssansen
    Eksempel
    • ha en kresen gane

Faste uttrykk

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

fra latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

om språklyd: som uttales med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Eksempel
  • tjukk l i ‘bord’, for eksempel i østnorsk dialekter, er en retrofleks lyd

pirre

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pirre nysgjerrigheten
    • brukt som adjektiv:
      • pirrende lesning;
      • virke pirrende på en
  2. Eksempel
    • pirre ganen

palatal 2

adjektiv

Opphav

av latin palatum ‘gane’

Betydning og bruk

om språlyd: som blir uttalt med tungeryggen mot den fremre delen av ganen (den harde ganen)
Eksempel
  • kj-lyden i ‘kjøpe’ og ‘kino’ og j-lyden i ‘gjerde’ og ‘gilde’ er palatal;
  • i skrift blir palatal uttale av ‘mann’ ofte vist som ‘mainn’

leppe-kjeve-gane-spalte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for medfødte misdannelser som gjør at overleppa eller ganen er spaltet

guttural 2

adjektiv

Opphav

av latin guttur ‘strupe, svelg’

Betydning og bruk

  1. som gjelder strupen
    Eksempel
    • stemmen hadde en guttural klang
  2. om språklyd: som dannes med tungeryggen mot den bløte ganen;

ganelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konsonant som dannes med tunga mot ganen

væte 2

verb

Opphav

norrønt væta

Betydning og bruk

gjøre våt, fukte
Eksempel
  • væte fingrene;
  • væte leppene;
  • væte en svamp

Faste uttrykk

  • væte seg ut
    bli våt
  • væte seg
    bli våt, late vannet i buksa, senga
  • væte strupen, ganen
    slokke tørsten (særlig med øl eller (brenne)vin)

tungerygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den delen av tunga som vender mot ganen

drøvel

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av dråpe

Betydning og bruk

liten tapp som henger ned fra den myke ganen (1 bak i munnhulen