Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

fylle 2

verb

Opphav

av fyll (1

Betydning og bruk

drikke og svire

fyll 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fylle (1

Betydning og bruk

overdrevet alkoholdrikking;
Eksempel
  • fyll er ikke fest;
  • gå på fylla;
  • gjøre noe i fylla;
  • uhemmet fyll

fyll 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe til å fylle med
    Eksempel
    • fyllet i dyna
  2. stoff, innslag til å fylle ut med;

rangle 3

verb

Betydning og bruk

  1. gå og slenge;
    rusle omkring;
    Eksempel
    • kyr som rangler over jordene
  2. feste og drikke (3, 2);
    gå på fylla;
    Eksempel
    • de ranglet hele natta

nedkjørt

adjektiv

Betydning og bruk

utslitt, svekket
Eksempel
  • etter tre uker på fylla var han helt nedkjørt;
  • en nedkjørt økonomi

krakilsk

adjektiv

Opphav

av tysk krakeelig

Betydning og bruk

Eksempel
  • han blir så krakilsk i fylla

kjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kjøre
Eksempel
  • det er to timers kjøring dit;
  • hun er tatt for kjøring i fylla;
  • kjøring av et dataprogram

fylleangst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

angst en har for å ha sagt eller gjort noe dumt i fylla
Eksempel
  • få dundrende hodepine og skikkelig fylleangst dagen derpå

fylleslagsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slagsmål i fylla

vingle

verb

Opphav

trolig beslektet med svinge (2

Betydning og bruk

  1. gå, bevege seg ustøtt hit og dit
    Eksempel
    • vingle fram og tilbake;
    • vingle i fylla
  2. i overført betydning: ha vansker med å ta standpunkt
    Eksempel
    • vingle mellom to alternativer;
    • vingle i en sak
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et vinglende parti