Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

fullmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin plenipotentia

Betydning og bruk

tillatelse, makt eller myndighet til å handle i en annens sted
Eksempel
- få fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av selskapet;
- samle inn fullmakter fra alle styremedlemmene
dokument som gir fullmakt (1)
Eksempel
- har du fullmakt?
- utstede fullmakt

Artikkelside

per prokura

Betydning og bruk

etter fullmakt;

forkorting p.p.;

Se: prokura

Artikkelside

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
Eksempel
- diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
- flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
- brukt som adjektiv:
  akkreditert diplomat;
  akkrediterte pressefolk
gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
Eksempel
- bli akkreditert som universitet;
- akkreditere nye masterutdanninger;
- utføre tester på et akkreditert laboratorium
- brukt som adjektiv:
  akkrediterte universiteter
gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

Artikkelside

kommittere

verb

Betydning og bruk

overdra verv;

gi fullmakt til å utføre noe

Faste uttrykk

kommittere seg til
gi bindende utsagn om

Artikkelside

prokura

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter

Eksempel

ha prokura

Faste uttrykk

per prokura
etter fullmakt;
forkorting p.p.

Artikkelside

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

myndighet (1), fullmakt (1)
Eksempel
- ha mandat til å gjøre noe;
- ha mandat fra styret
arbeidsoppgave, oppdrag
Eksempel
- nemnda har fått et vidt mandat
verv som representant i en folkevalgt forsamling;
plass på Stortinget eller lignende
Eksempel
- partiet tapte et mandat ved siste valg;
- nedlegge mandatet sitt
styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier