Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
50 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
fuktig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
dekket
eller
gjennomtrukket av væte
;
som inneholder
fukt
;
(litt) våt
Eksempel
støvlene er
fuktige
inni
;
fuktige
klær
;
fuktig
vær
med stort konsum av alkohol
Eksempel
en
fuktig
kveld
Artikkelside
slå seg
Betydning og bruk
Se:
slå
støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
Eksempel
han falt og slo seg
;
slå
seg fordervet
bli skeiv
;
vri seg
Eksempel
døra har
slått
seg
bli fuktig eller rimete
Eksempel
muren har slått seg på innsiden
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe
;
dunke eller støte til noe (så det smeller)
;
hamre, banke
Eksempel
hun slo meg i ansiktet
;
de har slått ham helseløs
;
han
slår
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
noe i stykker
;
slå
i en spiker
;
slå
asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
hun har falt og slått hodet
vinne over
;
beseire
Eksempel
fienden er
slått
;
han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Eksempel
slå
angrepet tilbake
;
de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
et teaterstykke som virkelig
slår
brått få til å innse
;
jamfør
slående
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
;
en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn
eller lignende
med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
slå
gresset med ljå
;
de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd
;
dunke, slamre, brake
Eksempel
vinduet står og slår
;
tordenen slo
;
klokka
slår
;
slå
takten
;
slå
alarm
;
slå
på tromme
;
seilene slo friskt i vinden
;
hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
fuglen
slår
med vingene
;
hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
slå
inn 200 kr på kassaapparatet
;
slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
slå
en tunnel
;
slå
leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp
eller lignende
Eksempel
slå
krøll på halen
;
slå
knute på seg
;
slå
en knute
;
jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
;
han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse
;
tømme
Eksempel
slå
en bøtte vann på varmen
;
slå
i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
slå
øynene ned
;
slå
døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
bølgene slo over båten
;
regnet slår mot vinduet
;
flammene slo i været
;
en rar lukt slår mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli populær
;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast
eller lignende
;
skru av
slå av lyset
;
de slo av tv-en
;
jeg har slått av motoren
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og lignende
slå av en prat
;
han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
slå av på prisen
;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for
;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
forsvare seg
laget kan virkelig slå fra seg
slutte å tenke på
den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om
;
begynne å snakke om
;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem
;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindu
og lignende
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strømme inn i eller over noe
bølgene slo inn i båten
;
røyken slår inn i rommet
begynne plutselig og voldsomt
;
bryte løs
finanskrisen slo inn i 2008
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
han ble slått ned på et utested
nedkjempe
;
knuse
(2)
opprøret ble slått ned
om lyn: treffe
lynet slo ned i hytta
om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
tanken slo ned i meg
slå ned på
straffe
;
bekjempe
politiet slår ned på kriminalitet
redusere
vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
skifte
slå om til engelsk
om vær: endre seg (brått)
det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe
;
strø om seg med
slå om seg med penger
;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
åpne
slå opp øynene
;
han slo opp vinduet
åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store underskrifter
saken ble slått stort opp
gjøre slutt på kjærlighetsforhold
hun slo opp med ham
;
de har slått opp
om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag
eller lignende
slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
han slo på radioen
slå sammen
lukke eller folde sammen
slå sammen en bok
;
hun har slått sammen paraplyen
binde sammen til én enhet
slå sammen kommuner
slå seg
støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
han falt og slo seg
;
slå
seg fordervet
bli skeiv
;
vri seg
døra har
slått
seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon
;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon
;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg
slå seg ned ved bordet
bosette seg
slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå
;
lykkes
slå seg på
om apparat eller innretning: bli satt i funksjon
;
koble seg inn
ovnen slo seg på
begynne med
slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende
;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
slå under seg
få herredømme over
;
ta makt over
;
legge under seg
de
slo
under seg store landområder
slå ut
knuse eller ødelegge med et kraftig slag
slå ut en vindusrute
;
han
slo
ut en tann
vinne over
;
konkurrere ut
bli
slått
ut i en turnering
;
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
sette ut av spill
være helt
slått
ut av varmen
gjøre en brå bevegelse utover
slå
ut med armene
;
fuglen har slått ut vingene
gi positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få en bestemt virkning
;
føre til
dette vil
slå
ut i høyere priser
brått komme fram og vise seg
eksemet slo ut
;
frustrasjon som slår ut i sinne
tømme ut væske eller masse
slå ut vaskevannet
om dør, vindu og lignende: svinge utover
dører som slår ut
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
bløt
(
2
II
, 1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Eksempel
få tøyet tørt
;
skifte på seg tørre klær
;
tørr asfalt
;
tørr luft
;
tørr snø
;
tørre brønner
;
holde seg tørr på beina
;
kjelen er kokt tørr
;
grave grøfter for å gjøre området tørrere
;
kaka var i tørreste laget
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som ikke står under vann
;
som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: uten nedbør
Eksempel
en tørr sommer
;
det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
være tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørket inn
Eksempel
tørt brød
;
tørr ved
;
en tørr gran
om vin: som inneholder lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikke drikker alkohol
;
jamfør
tørrlagt
Eksempel
han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
tørr stemme
;
tørr latter
uten vanlig tilbehør
Eksempel
spise maten tørr
brukt som substantiv:
spise tørt
kort, kjølig, behersket, lakonisk
Eksempel
tørr
humor
brukt som adverb:
svare tørt
kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
Eksempel
holde seg til de
tørre
fakta
;
en
tørr
pedant av en lærer
;
framstillingen var vel tørr
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
hindre at en blir våt
ha med paraply for å holde seg tørr
avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
rå
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rár
Betydning og bruk
som ikke er (tilstrekkelig) kokt
eller
stekt
Eksempel
rå fisk
;
brødet var rått inni
våt (tvers gjennom)
;
fuktig
(1)
Eksempel
rå tåke
;
veden er rå
som ikke er bearbeidet eller foredlet
;
urenset
,
uferdig
(1)
Eksempel
rå huder
;
bygget hadde vegger og tak i rå betong
grov
(5)
,
slibrig
(2)
,
ukultivert
Eksempel
være plump og rå
;
en rå latter
;
en rå vits
brukt som
adverb
:
le rått
brutal
,
pøbelaktig
Eksempel
være rå og hjerteløs
;
et rått ran
;
de brukte rå makt for å få gjennom viljen sin
brukt som adverb:
flere førere kjører rått i trafikken
ublu
Eksempel
en rå pris
utrolig
,
fenomenal
Eksempel
en målvakt med en rå reaksjonsevne
;
sistehoppet hans var helt rått
brukt som
adverb
:
ha det rått morsomt
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
sluke rått
godta noe kritikkløst
de sluker rått alt hun sier
Artikkelside
luft
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
luft
;
samme opprinnelse som
loft
og
lukt
(
1
I)
Betydning og bruk
gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
Eksempel
ren
luft
;
fuktig
luft
;
varm
luft
;
trekke frisk
luft
;
slangen er fylt med
luft
i
bestemt form
: atmosfæren rundt jorda
;
åpent rom mellom gulv og tak
eller
over en viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Eksempel
kaste ballen opp i
lufta
;
sprenge noe i
lufta
åndelig atmosfære, stemning
Eksempel
forventning i lufta
;
spenning i lufta
Faste uttrykk
behandle som luft
overse en person med vilje
et slag i lufta
noe en gjør som er helt uten virkning
få luft under vingene
om fugl: komme så høyt at vingene bærer
få utfolde seg fritt
gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
gi luft
gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
gi følelsene sine
luft
gripe ut av lufta
påstå noe en ikke har grunnlag for
påstanden var ikke grepet ut av lufta
gå på lufta
bli sendt, kringkastet
henge i løse lufta
mangle tilknytning eller feste
ligge i lufta
(om hendelse) være ventende, være underforstått
det ligger noe i
lufta
se ut i lufta
ikke feste blikket på noe bestemt
springe i lufta
eksplodere
være luft for noen
bli fullstendig oversett
han er bare
luft
for henne
Artikkelside
klam
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘trang’
;
beslektet
med
klemme
(
2
II)
Betydning og bruk
fuktig (og kald)
;
rå
(
4
IV
, 2)
Eksempel
være
klam
på hendene
;
det var
klamt
og fuktig i rommet
Faste uttrykk
legge en klam hånd over
hindre eller hemme
Artikkelside
kladas
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kladd
Betydning og bruk
fuktig, klebrig klatt
;
klyse
(1)
Eksempel
en
kladas
med kumøkk
Faste uttrykk
hele kladasen
hele greia
Artikkelside
by
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
býr
‘gard, (lands)by’
,
samme opprinnelse som
bø
(
1
I)
;
beslektet
med
bo
(
3
III)
Betydning og bruk
tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur
eller lignende
;
sted med
bystatus
Eksempel
bo i byen
;
Bergen by
;
flytte fra byen
;
Hammerfest er verdens nordligste by
i
bestemt form
entall
:
bysentrum
Eksempel
det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
i
bestemt form
entall
: innbyggerne i en
by
(
1
I
, 1)
Eksempel
hele byen var på beina
særlig
i
sammensetninger
: større tettbygd område
for eksempel i ord som
brakkeby
drabantby
hageby
hytteby
studentby
Faste uttrykk
by og bygd
hele landet
by og land
hele landet
på byen
på
utesteder
i byen
en fuktig kveld på byen
;
ta seg en tur på byen
;
de var ofte ute på byen til langt på natt
Artikkelside
bløt
2
II
,
blaut
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
blød
,
norrønt
blautr
;
i betydning 4 innvirkning fra
norrønt
blauðr
‘forsagt, feig’
Betydning og bruk
fuktig
,
våt
Eksempel
være
bløt
til skinnet
;
bløt snø
som lett gir etter for trykk
;
myk
(1)
Eksempel
bløtt metall
;
den
bløte
ganen
flau, tåpelig, sløv
Eksempel
han forteller bløte vitser
om person: lett å røre eller skremme
;
nærtakende
Eksempel
hun blir helt bløt bare ved å tenke på dem
Faste uttrykk
bløt om hjertet
følelsesmessig beveget
;
rørt
bløt på pæra
mentalt svekket
;
sløv
bløte konsonanter
konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (
p
,
t
,
k
) til stemte (
b
,
d
,
g
), i visse dialekter i Agder og Rogaland
;
til forskjell fra
harde konsonanter
bløtt vann
kalkfattig vann
;
mykt vann
den bløte kyststripe
dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra
p
,
t
,
k
, til
b
,
d
,
g
i visse stillinger
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100