Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

forundre

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør for- (

Faste uttrykk

forundre seg
undres (2), lure på;
bli overrasket av
det forundrer meg ikke!
han sluttet aldri å forundre seg over menneskene

forundre seg

Betydning og bruk

undres (2), lure på;

bli overrasket av;

Eksempel

det forundrer meg ikke!
han sluttet aldri å forundre seg over menneskene

undre 2

verb

Opphav

norrønt undra; beslektet med under (

Betydning og bruk

gjøre forundret;
forundre, overraske;
jamfør undrende
Eksempel
- det skulle ikke undre meg om du ble syk
lure på
Eksempel
- han undrer om noen av dem kommer

Faste uttrykk

undre seg
- være forundret;
  undres (1)
  de undrer seg over fenomenet
- spekulere, lure;
  undres (2)
  han undret seg på hva som ville skje

forbause

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forvirre, forskrekke’

Betydning og bruk

forbløffe, forundre, overraske (2);

jamfør forbausende

Eksempel

resultatet forbauset dem;
det forbauser meg ikke;
ingenting forbauser meg lenger

brukt som adjektiv
- se forbauset ut;
- si med en forbauset undertone

forundring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å forundre seg;

forbauselse, overraskelse (2)

Eksempel

vekke forundring;
til alles forundring