Avansert søk

200 treff

Bokmålsordboka 200 oppslagsord

fort 1

substantiv intetkjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Betydning og bruk

selvstendig festningsverk

fort 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med for (5

Betydning og bruk

i høy fart, på kort tid;
hurtig, rask
Eksempel
  • små, forte bevegelser
  • brukt som adverb
    • kjøre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gikk så fort;
    • det blir fort vanskelig

Faste uttrykk

  • fort vekk
    stadig, ofte

fôre 2, fore 2

verb

Opphav

norrønt fóðra; av fôr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre hestene
  2. Eksempel
    • fôre en datamaskin med opplysninger;
    • vi er blitt fôret med stoff om forurensning

Faste uttrykk

  • fôre opp
    oppdrette (dyr)
    • fôre opp gris

fôre 3, fore 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som fôre (2; av fôr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre en kåpe
    • brukt som adjektiv
      • fôrede hansker
  2. i snekring: kle med dekkende lag
    Eksempel
    • fôre ut en vinduskarm

forte 2

verb

Opphav

av fort (2

Betydning og bruk

få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
  • å forte på våren;
  • klokken forter

Faste uttrykk

  • forte seg
    skynde seg

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

unaturlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er i samsvar med naturen eller naturlovene;
    Eksempel
    • en unaturlig hårfarge;
    • maten har en unaturlig smak;
    • kroppen lå i en unaturlig stilling
  2. som strider mot det som er rimelig, selvsagt eller vanlig;
    Eksempel
    • vise en unaturlig ro;
    • det er ikke unaturlig at det tar litt tid;
    • et unaturlig dødsfall;
    • komme med en unaturlig reaksjon
    • brukt som adverb:
      • stemmen lyder unaturlig;
      • gå unaturlig fort

udrøy, udryg

adjektiv

Betydning og bruk

som fort tar slutt;
jamfør drøy (1)
Eksempel
  • pengene er udrøye i disse tider

tilbøyelig

adjektiv

Opphav

kanskje etter tysk geneigt

Betydning og bruk

  1. som pleier, viser hang til (å gjøre) noe bestemt
    Eksempel
    • være tilbøyelig til å kjøre for fort, overdrive
  2. være stemt for, helle i retning av
    Eksempel
    • være tilbøyelig til å gi seg;
    • jeg er tilbøyelig til å tro at…

faderlig

adjektiv

Opphav

av fader (2

Betydning og bruk

  1. som gjelder en far;
    på samme måte som en far;
    Eksempel
    • mitt faderlige opphav;
    • faderlige bekymringer;
    • han har faderlige følelser for dem;
    • anlegge en faderlig mine
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • kom hit, og det litt faderlig fort!