Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

forsake, forsage

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘oppgi en rettsstrid’; av for- (

Betydning og bruk

gi avkall på noe;

Eksempel

forsake makt og ære;
forsake et normalt familieliv

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; av gresk diabolos ‘baktaler’

Betydning og bruk

personifikasjonen av det onde;
i bestemt form entall: Guds motstander, Satan;
jamfør jævel
Eksempel
- forsake Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen
brukt i banning
Eksempel
- djevelen ta deg!
ond ånd, demon
Eksempel
- de ville drive ut djevlene fra den besatte
ondt eller listig menneske
Eksempel
- han er en djevel
stakkar
Eksempel
- en fattig djevel

Faste uttrykk

djevelens advokat
person som peker på eller framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
gå/fare en djevel i
få en plutselig slem eller ond innskytelse;
få en plutselig lyst til å gjennomføre noe
det gikk en djevel i meg da jeg fikk mulighet til hevn;
det for en djevel i laget i andre omgang

forsakelse, forsagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å forsake
Eksempel
- leve i savn og forsakelse
noe en forsaker
Eksempel
- det ble mange forsakelser

for- 2

prefiks

Opphav

av tysk vor- eller ver-

Betydning og bruk

prefiks (1) med uklar betydning i en rekke verb;
i ord som forbedre, forbause, fordrive, forklare, fornekte, fornemme, forsake og fortape
prefiks (1) som forsterker betydningen til etterleddet;
i ord som forblø, forfryse, forsove, forspise og fortie