Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

forrette

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘gjøre rett, bringe i orden’; av for- (2

Betydning og bruk

utføre kirkelige gjøremål
Eksempel
  • forrette en vielse;
  • forrette ved alteret

forrett 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av for- (1 og rett (2

Betydning og bruk

prioriet over andre;
Eksempel
  • ha forretter;
  • benytte seg av sin forrett

forrett 2

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1 og rett (1

Betydning og bruk

matrett som blir servert før hovedretten
Eksempel
  • spise suppe til forrett