Avansert søk

141 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

forme

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Betydning og bruk

  1. gi en viss form;
    lage, danne, skape
    Eksempel
    • forme en statue;
    • forme figurer i leire;
    • plagget former seg etter kroppen;
    • forme en setning;
    • forme ut en regel
  2. gi bestemte egenskaper;
    påvirke
    Eksempel
    • forme barna sine;
    • forme samfunnet slik vi ønsker det

Faste uttrykk

  • forme om
    gi annen form;
    endre, forandre;
    omforme
    • forme om og forenkle algebraiske uttrykk
  • forme seg
    ta eller ha en viss form
    • et elastisk materiale som former seg rundt kroppen;
    • skuespillerne må forme seg etter rollene

T-beinstek, T-beinsteik, T-bensteik, T-benstek

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av engelsk T-bone steak

Betydning og bruk

(skive av) T-formet oksestek som er skåret i ett stykke av indrefilet og mørbrad

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘liten rose’

Betydning og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange løkker, formet som en stillisert blomst
  2. ornament i form av en stilisert rose
  3. i botanikk: krets av blader som oftest går ut fra rota eller fra en underjordisk stengel
    Eksempel
    • bladene på løvetannen ligger i en rosett nederst mot bakken

-formig

adjektiv

Opphav

av form

Betydning og bruk

med form av det som førsteleddet nevner;
i ord som ensformig og gassformig

barokk 2

adjektiv

Uttale

baråkˊk

Opphav

gjennom fransk; trolig fra portugisisk barroco ‘uregelmessig formet perle’

Betydning og bruk

  1. som er preget av stilarten barokk (1
    Eksempel
    • barokk arkitektur;
    • en altertavle i barokk stil
  2. Eksempel
    • barokk humor;
    • barokke påfunn

slektstre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skjematisk framstilling av en slekt (1) formet som et tre;
jamfør ættetavle

torshammer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjenstand formet som hammeren til den norrøne guden Tor
Eksempel
  • en torshammer fra vikingtiden;
  • hun hadde en torshammer i et smykke om halsen

topplue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

strikkelue formet som en topp (1, 1);

topphue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en kar med topphue og strikkegenser

sjakkel

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk shackle

Betydning og bruk

U-formet metallbøyle med løs bolt til å skjøte kjettinger med